Hva sier forskningen om G-punktet

Hva studiene sier samlet sett

Dette er et tema uten konsensus, og de fleste anatomiske studiene finner ikke noen egen struktur (Hoag et al., 2017; Aydın et al., 2020; Pan et al., 2015). En systematisk oversikt konkluderer med at det finnes pålitelige vitenskapelig-kliniske data som støtter at G-punktet er en anatomisk struktur (Ostrzenski et al., 2019).

Tre andre oversikter kommer til motsatt konklusjon: én mente at bevisene var for svake, fordi observasjonene bygde på svært få personer; en annen konkluderte med at dataene tyder på at G-punktet ikke finnes; og en oversikt over klinisk anatomi peker på at den distale delen av den fremre vaginalveggen ser ut til å være det mest følsomme området i skjeden, men at det fortsatt ikke er påvist at det finnes et anatomisk G-punkt (Hines et al., 2001; Puppo et al., 2012; Pan et al., 2015).

Studiene som har lett direkte etter strukturen, finner den heller ikke.

Ved disseksjonen av tretten kvinnelige lik var det under den fremre vaginalveggen bare urinrør og slimhinnen rundt, ingenting som svarte til G-punktet, og en histologisk analyse av kvinner operert for framfall fant nerver og kar ganske jevnt fordelt, uten en konsentrasjon ved siden av urinrøret (Hoag et al., 2017; Aydın et al., 2020).

En annen oversikt, om klitoris' anatomi, minner om at opphavet til vaginal erotikk kanskje ikke skyldes bare stimulering av klitoris.

Der er det størst enighet, er rundt selve myten.

En klinisk retningslinje i gynekologi minner om at det mangler data av høy kvalitet som støtter effekten av kosmetiske kirurgiske inngrep på kjønnsorganene, og i spørreundersøkelser blant helsepersonell og medisinstudenter i Portugal og Saudi-Arabia mente flertallet at «G-punktforstørrelse» ikke er medisinsk berettiget (Obstet Gynecol, 2020; Vieira-Baptista et al., 2017; Iqbal et al., 2021).

En oversikt om ryggmargsskade foreslår at selvundersøkelsen bør inkludere stimulering av vaginalveggen, sammen med klitoris, livmorhalsen og brystvortene (Courtois et al., 2017).

Hvor studiene er uenige

Uenigheten gjelder om G-punktet er en egen anatomisk struktur. En systematisk oversikt hevder at det er det; tre andre oversikter og disseksjons- og histologistudiene finner ingen (Ostrzenski et al., 2019; Puppo et al., 2012; Hoag et al., 2017).

Det som ser ut til å finnes, er et særlig følsomt område på den fremre vaginalveggen, og det er ikke det samme som et eget organ (Pan et al., 2015).

Begrensninger i evidensen

De anatomiske studiene er små: disseksjonen ble gjort på tretten lik, og den histologiske analysen på kvinner operert for framfall, som kanskje ikke representerer alle (Hoag et al., 2017; Aydın et al., 2020). Oversiktene oppsummerer nettopp disse studiene, som er få.

Spørreundersøkelsene blant helsepersonell gjengir meninger, ikke bevis for effekt, og det finnes ingen studier som sammenligner stimuleringsteknikker (Vieira-Baptista et al., 2017; Iqbal et al., 2021).

Studiene, én for én

Vi har samlet 10 kontrollerte studier. Hvert sammendrag er skrevet av oss, mens sitatet i anførselstegn er ordrett fra det originale sammendraget, på engelsk.

Andre temaer i biblioteket

• Stimulering av klitoris11 studier
• Vibratorer9 studier